Naborett

Rettslige problemer som oppstår i naboforhold henger ofte sammen med eiendomsretten.

Eiendomsrett som begrep har et skiftende innhold avhengig av hvem som bruker det og i hvilken sammenheng dette skjer. Grunneier har som utgangspunkt full rettslig råderett over eiendommen.

Rådigheten og eiendomsretten er imidlertid ikke absolutt. Det finnes en rekke privatrettslige og offentligrettslige regler som under nærmere vilkår kan gripe inn og modifisere den rådigheten en eier har, eksempelvis plan og bygningslova, lov om ekspropriasjon, forurensningslova, nabolova, servituttlova, etc. Slik lovgivning angir således en ramme for eiers lovlige utøvelse av eiendomsretten.

I forholdet mellom naboer, gir naboloven føringer for grunneiers utøvelse av sin eiendomsrett. Alle eiendommer som påvirkes av skade eller ulempe fra en annen eiendom regnes som naboer i nabolovens forstand. Skadebegrepet forutsetter at det foreligger en fysisk konstaterbar skade på naboeiendom. En ulempe kan omfatte forhold som; støy fra flyplass, lukt fra fabrikk, trafikk til og fra et kjøpesenter. Dersom ulempen stammer fra handlinger som ikke har et nytteformål, vil terskelen for å anse dem som uturvande være lavere.

Skade eller ulempe som påføres bare i sjikanehensikt vil være unødvendige. Ved vurderingen av om forholdet er uturvande eller urimelig, vil det legges vekt på om man kunne ha forebygget/utbedret/forhindret forholdet ved valg av andre tekniske løsninger. Dersom forholdet er av forbigående karakter, f.eks. ved oppføring av bygg på eiendommen, er terskelen generelt høyere for å anse forholdet i strid med naboloven § 2.

Oslo Legal har erfaring med ulike problemstillinger og løsningsmodeller på naborettens område.